I går klarte jeg å kle av dokka som henger over senga også, da blei mamma og pappa
stolte, da.
For ikke så lenge siden var jeg å besøkte ei jente i klassen til pappa, det var
veldig mange store jenter og gutter der som jeg lekte med. Presang fikk jeg og, en fin
kjole jeg skal ha på på julaften, og en fin rød topplue som er deilig å ha når det er
så kaldt som nå. Mamma kaller meg nisseungen sin når jeg har den på... Jeg fikk en Ole
Brum bamse også, den er vanskelig å leke med, men snuta er god å sutte på!
Og tenk at da mamma og pappa endelig gikk med på å la meg sitte forover i bæresela!
Jeg måtte argumentere ganske lenge for at de skulle gi seg (les: skriking, skriking og
atter skriking), men nå er det moro å være ute og gå, nå! Jeg kan se alt mulig og
hilse på de vi møter, og.
Hei alle sammen!
Ut på tur, aldri sur!
Ut på tur, aldri sur!
For et par uker sia var jeg hos legen til mamma. Det var IKKE NOE
MORO! Mamma tok av meg alle klærne og så skulle jeg veies. Og det som jeg blir
hjemme hver uke uansett! Jeg skreik og skreik, for jeg ville bare hjem og sove. Det blei
bittelittegrann bedre også, når mamma løfta meg opp på skuldra.
Men så plutselig
gjorde det så vondt i stumpen, vaksine, sa de at det var. Og ikke nok med det, etterpå
la mamma meg på ryggen og så putta legen noe som smakte vondt i munnen på meg. Og jeg
bare skreik og skreik. Men det blei litt bedere da jeg fikk på meg klærne og fikk sitte
på fanget til mamma igjen. Og da vi gikk sovna jeg, så da vi kom hjem var jeg i ganske
godt humør igjen. Jeg hadde jo på meg så fine røde klær og var nisseungen til mamma!
